Da jeg fikk diagnosen ulcerøs kolitt i 2004 var jeg som de fleste andre opptatt av å finne ut om det var noe med kostholdet mitt jeg kunne endre på for å bli friskere. Synd å si det, men gastroenterologene hadde ikke så mange synspunkter der, så da måtte jeg søke andre steder etter informasjon. «Den store E-nummer boken – Vit hva du spiser» av Øyvind Brekke og Hilde Thorstensen Brekke er kanskje ikke så veldig spenstig litteratur, men den opplyste meg om et E-stoff som kan være svært viktig å unngå for mennesker med inflammatoriske tarmsykdommer (eller IBD som det forkortes på godt norsk).
Karragenan, etter den irske havnebyen Carragheen, har E-nummer 407. Det er et konsistensmiddel fremstilt av en type rødalge, noe som jo nesten høres sunt ut. Matprodusentene tilsetter det for eksempel i sjokolademelk slik at forbrukeren skal slippe å måtte bruke krefter på å riste melka før hun drikker den. Snilt av dem.
Andre ting karragenan kan bidra med er kreft og sår i fordøyelsessystemet.
Flere sår i fordøyelsessystemet var jeg ikke interessert i, så dermed var det bare å studere ingredienslister i alle matvarer jeg skulle spise. Svært mange produkter måtte strykes fra handlelista og i frustrasjon sendte jeg epost til noen matprodusenter, slik som Gilde.
«Hvorfor bruker dere dette stoffet som beviselig kan være svært helseskadelig?» spurte jeg (og tenkte at nå skjønner de nok alvoret og jeg forandrer verden bittelitt til det bedre).
Svaret: Det er tillatt og vi bruker så lite av det så da går det greit.
Det er jo ikke greit.
For det første: hvorfor er det fortsatt tillat å bruke når det i flere studier har kommet frem at dette stoffet er farlig? Når et nytt E-stoff skal godkjennes for bruk i matvarer stilles det svært strenge krav til at det skal være trygt. Men når det først er godkjent skal det svært mye til for at det trekkes tilbake. Hvorfor er det sånn?
For det andre – vi vet ikke hvor lite som skal til før det gjør skade, og vi vet heller ikke hvor mye forbrukere får i seg akkumulert av disse farlige stoffene.
Jeg skriver stoffer i flertall, for den siste tiden har jeg lært at det er to andre E-stoffer som mennesker med fordøyelsesplager (eller egentlig alle som ikke har lyst å skaffe seg en tarmsykdom) bør holde seg langt unna. E 433 – polysorbat-80 og E 466 – karboksymetylcellulose har i dyrestudier vist å gi tarmbetennelser, metabolsk syndrom, fedme, kreft og psykiske plager.
Så da har vi altså denne trioen med E-stoffer: E407, E433 og E466. Du finner dem i overraskende mange vanlige matvarer som du legger i handlevogna i god tro om at de er trygge. Noen tenker du kanskje til og med er sunne. Du finner de i iskaffen din, i leverposteien, i tortillalefsa, i fiskekakene, i iskremen. Til og med i tannkremen din.
Og paradoksalt nok: produkter ment for mennesker med sensitivt fordøyelsessystem – de som kjøper laktose- eller glutenfritt – inneholder svært ofte disse tilsetningsstoffene.
Så når matprodusentene sitter der på hver sin fjelltopp og roper at: «neida, det er så trygt atte. Vi bruker bare bitte, bitte, bitte litt.». Så blir det litt som trumfsaldoen din. Du får bare noen få prosenter hver gang du handler, men plutselig er bonusen oppe i noen tusen.
Du får kanskje bare i deg bittelitt hver gang du spiser leverpostei på frokostskiva, skinke i pastaretten til lunsj, fiskekakene i den sunne middagen, iskremen til dessert, i fra tannkremen når du pusser tennene grundig før du legger deg. Bittelitt, flere ganger om dagen, hver dag, hele livet.
Kanskje tåler din voksne kropp det. Kanskje gjør ikke den lille barnekroppen til sønnen din det.
Norge har høyest forekomst av inflammatoriske tarmsykdommer i verden. Øverst på pallen i fordøyelsesplager. Hva det kommer av vet vi ikke, men utbredt bruk av helseskadelige konsistensmidler hjelper åpenbart ikke.
Skal vi godta at det er sånn? Selvsagt kan vi bruke tid på å lete etter gode produkter uten disse tre E-stoffene. Produkter som er mindre prossesert og med større andel råvare kanskje. Det har vi ikke akkurat vondt av.
Men skal vi godta det? Eller skal vi bruke vår forbrukermakt og prøve å endre på det? Det finnes gode alternativer som matprodusentene kan bruke i stedet.
Jeg har på nytt skrevet eposter til flere matprodusenter (som igjen har svart omtrent slik de gjorde i 2005), men om flere sender mail legger vi større press på dem om å endre seg.
Si i fra ved å skrive under på Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer sitt opprop her: Lovlige tilsetningsstoffer kan fremkalle tarminflammasjon: Ikke la oss bære risikoen!
Les deg opp på forskningen bak som forklarer hvordan du kan bli syk av disse E-stoffene: Dyrestudier skaper bekymring over tilsetningsstoffer.
Og følg gjerne kloke Marit Zinöcker, ernæringsbiolog som blant annet forsker på konsistensmidler, på Instagram her: Marit Kolby Zinöcker.