Det er noe som har hengt over meg hele juleferien…
Vi har bestemt oss for å selge leiligheten og flytte til sommeren. Det er halvoffisielt, så hvor vi skal flytte vil jeg ikke skrive akkurat nå. Det er ikke det som har vært en svart sky over høytiden. For allerede i går begynte jeg nedpakkingen av ting vi ikke bruker i det daglige. Grunnen er at borettslaget vårt skal igjennom en omfattende rehabilitering der alle rør skal byttes ut, noe som innebærer at alle bad må pusses opp. I tillegg skal det installeres balansert ventilasjon. Vi er blant de første leilighetene som skal tas, så fra 22. januar blir det kaos her i seks uker fremover.
Det er teoretisk mulig å bo i leiligheten mens det pågår, men det vil jo ikke være praktisk gjennomførbart uten å gå fra vettet. Toalett og dusj ute i en brakke ved siden av huset? Leve i støvkaos og bråk fra 07:00-19:00. Ehh, nei takk. Vi skal derfor bo hos familie i to uker og deretter fire uker i en leid leilighet. For de fleste i borettslaget er det helt supert å få nytt bad og et fungerende og moderne ventilasjonsanlegg. Riktignok blir husleia økt på grunn av at vi får fellesgjeld igjen, men så blir inneklimaet bedre og strømregningen lavere. For oss er det vel bare rett og slett stress og mas. Når renoveringa er ferdig skal vi bo her i ca tre måneder før vi flytter, så vi får ikke nytt det nye badet så veldig lenge.
Jeg er ekstremt hjemmekjær og ryddig. Begge personlighetstrekkene får kjørt seg ordentlig i tiden fremover. Det er kaotisk å måtte rydde vekk og dekke til alt man er redd for, og det er frustrerende å ikke kunne bo i sitt eget hjem. Men en ting som er fint akkurat nå er at jeg er i gang, for når jeg gruer meg til noe er det nesten alltid bedre enn fryktet når man bare får startet…
