Om syv dager går flyttelasset.
I 12 år har Bergen vært mitt hjem. I 13 har mannen min bodd her. Førstefødte kom til verden her for snart fire år siden. Og for syv uker tok minstemann livets første drag av luft i denne byen.
Jeg kom hit for å studere da jeg var 22 år gammel. Jeg trodde jeg var voksen da, men jeg var jo bare barnet. Det er her jeg har blitt voksen. Det finnes mange grunner til at vi velger å flytte fra Bergen, men det finnes også minst like mange grunner til at det nå gjør vondt i hjertet at vi skal dra herfra.
Den viktigste grunnen er selvfølgelig alle menneskene vi har blitt så glade i. Når man bor langt fra familie, spesielt etter at man får barn, blir venner ekstra viktig. Og vi har så fine venner her som stiller opp når vi trenger dem. Til og med når vi trenger barnevakt på grunn av at mor og far ligger rett ut med spysyka. Da er du god venn da! Venner som ser barnet ditt, som er genuint opptatt av det. Det er godt for mamma- og pappahjertet!
Når vi nå flytter betyr det at vi slutter i en bedrift det er stor prestisje å jobbe i. Og selv om arbeidsoppgavene har vært spennende (ikke baaare spennende hele tiden selvsagt), så betyr ikke det så mye. Det er folkene, kollegene vi kommer til å savne. De vi har hengt sammen med i ti år. Mange av de vi har jobbet sammen med har vi forresten kjent siden studiedagene i Bergen student tv. BSTV har betydd utrolig mye for at årene her har vært så fine. Så hvis du er student og leser dette; meld deg inn i en studentorganisasjon. Det kan være viktig på mange flere måter enn du kanskje tror. Det var en digresjon, men jeg krysser alle fingre og tær for at vi får like hyggelige arbeidskamerater i neste jobb.
Innlandsbyen Hamar har helt klart sin sjarm, men fjell og fjord er udiskutabelt en mangelvare der. For Tromsøjenta i meg er det vanskelig å godta ta jeg skal bo i en by som ikke ligger ved kysten. Jeg får bare håpe at Mjøsa kan lette litt på savnet etter havutsikt, men jeg tviler egentlig litt. Og det å ikke kunne springe (les: gå, jeg driver ikke med bakkeløp) på Fløyen når man får tid og lyst er nesten til å gråte av. Jeg må legge inn tid til Fløyentur hver gang jeg skal komme tilbake til Bergen på besøk, sånn er det bare.
Bergen er Norges vakreste by. Spesielt i mai. Da skrur byen på finværet, kirsebærtrærne blomstrer og folk slenger seg ned på hver minste lille gresstust. Mens Norge nå for tiden bare blir gråere og gråere (alle maler husene sine i regnværsfarger av en eller annen grunn), var det noen Bergensere som en gang i tiden skjønte at i denne byen trenger vi farger for å lyse opp. Det regner jo tross alt 340 dager i året (eller noe sånt). Hvis du går rundt i Bergen: se deg rundt, se opp, ta inn alle de vakre husene. Spesielt hvis du er på Nordnes, for der har vi byens fineste fasaderekke. Nordnes er helt objektiv den fineste bydelen i den fineste byen. Å, jeg kommer til å savne Nordnes! Jeg kommer til å savne Bergen.
Hamar, du har mye å leve opp til!