Den siste uka har vært tøff her i heimen. Eldstemann fikk influensa forrige onsdag. Så slang mannen seg på trenden på fredag kveld (selv om han er vaksinert. Vi følte oss litt lurt. ) Da mandagen kom fikk også lillemann feber. Mammaen har så langt sluppet unna og er «bare» sliten.
I dag var dermed første dag i barnehagen på ei uke for han største. Barnehagen er flink til å informere om ting. De har ei fin nettside med ukeplaner. De sender ut meldinger om at man kan finne informasjon på den fine nettsiden. Vi bruker ikke nettsiden godt nok. Tydeligvis. For da mannen leverte poden var det en storøyd gutt som lurte på hvorfor alle de andre barna hadde kostymer. Det er karnevalsdag. Og det gjør vondt i hjertet for mammaen og pappaen som ikke har fått det med seg. Men det er sikkert verre for fireåringen som står der uten kostyme. Etter ei uke hjemme fra barnehagen følte han seg kanskje allerede litt uttafor.
Unnskyldninger som ikke hjelper på den dårlige samvittigheten: Jeg aner virkelig ikke hvilken dag i uka det er for tida. Jeg har trodd at det har vært tirsdag hele uka. Så når det demrer litt for oss at vi kanskje har lest noe på en ukeplan om karneval, så hadde jeg uansett ikke kjangs til å kople det sammen med denne onsdagen…eh torsdagen. I januar. For jeg trodde da karneval var en februargreie?
Jeg elsker utkledning, så jeg har virkelig tenkt på at vi måtte ordne et fint kostyme til gutten til årets karneval. Har sett på kostymer sammen med han. Men så kom livet litt i veien. I fjor fikk jeg det til. Da spurte jeg han hva han ville være, og brukte uforholdsmessig mye tid på å oppfylle det ønsket:
Georg Gris fra Peppa Gris der altså. Det ser kanskje billig ut, men det koster en del med hobbysaker. Som guttemamma har man ikke nødvendigvis en hårbøyle liggende, så det måtte også kjøpes inn. Rosa klær ble lånt av ei snill venninne som har døtre. Og den viktigste propen; dinosaurbamsen – den hadde han fra før. Men den lå under plastdekke, pakket ned i leiligheta vår som var under renovering (vi bodde ikke hjemme da). Det var bare å legge ut på ekspedisjon for å lokalisere den. «How to do pig makeup» ble tastet inn i søkefunksjonen til Pinterest. Selvfølgelig regnet det katter og hunder (det var i Bergen tross alt) på vei til barnehagen, så da lærte rookie-mammaen at man burde vente til man kommer dit før man sminker. Fra søt griseunge før vi gikk ut døra så det mer ut som et smeltet grisetryne da vi kom inn i barnehagen.
Det var i fjor. I år kom karnevalet som sagt litt brått på oss. Fireåringen skulle få låne kostyme av barnehagen, så jeg sendte ei melding og spurte om han syntes at det var greit etter ei stund. Krysset fingrene for et svar ala: «Ja da, det går helt topp nå, ikke bekymre dere. Dere er gode foreldre» (kanskje ikke det siste, det ble litt vel ønsketenkning.) Men det fikk jeg ikke. I stedet sto det: «Han er ikke helt fornøyd. Han har nok lyst på et eget kostyme. Men vi løser det hvis dere ikke får det til.» Da svarer man; «Vi kommer med kostyme!». Før man innser at man ikke har noe kostyme… Bare ei batman-maske.
Så da raida jeg klesskapet mitt og gjorde dette:
Pappaen kjørte ny tur til barnehagen og fikk levert det. Alt man ofrer for barna sine. Selv en kjole fra Warehouse.
Håper han er fornøyd og gleder meg til han kommer hjem så vi får se hvordan dette hastverket av et kostymet ser ut på. Ei kappe er ei kappe, er det ikke?